Espalier er i hagen ein måte å dyrka tre på, og han er ganske ny for meg. Metoden blir mykje brukt til frukttre av ulike grunnar – for å få mest mogleg frukt på eit handterbart stort tre, for å få plass til fleire tre, og fordi det ser ganske snasent ut.
Ein av typane er «stepover», som vil seia at ein former små tre til ein låg hekk ein kan - ja - trø over. Dette gjer ein anten ved å bøya unge tre sidevegs, langs ei line, eller ved å klippa av toppen og la to nye toppskot gå kvar sin veg. Dette kan ein gjera med til dømes epletre. (Carol Klein)
Meistrane av espaliergartnarane er franskmennene:
The incredible number and variety of fruit forms bears witness to two predominant French tendencies: the love of variety and complication, and, when it comes to plants, a compulsion to prune and train. I'll leave it up to you to infer what these compulsions might mean in the larger picture of the French personality. But, in gardening, these innately French traits combined to give us the fine art of espalier. (The Fine Art of Espalier--Part III)
Her ser me nokre av dei mange formene som finst:
Real English Fruit skriv om fruit training:
Vegetable Gardener har også noko å seia om emnet:
Chris Bowers & Sons skriv om vifteforming: